Hva er 3P reserves? – Forklaring for investorer

Hva er 3P reserves?

3P-reserver er et begrep som brukes i olje- og gassbransjen for å beskrive den totale mengden olje og gass et selskap forventer å kunne utvinne. Bokstaven P står for «proved» (påvist), «probable» (sannsynlig) og «possible» (mulig). Når disse tre kategoriene summeres, får man 3P-reservene. Tallet er et optimistisk anslag, og det representerer den øvre grensen for hva selskapet tror er kommersielt utvinnbart.

For en investor som ser på olje- og gassaksjer på Oslo Børs, er 3P-reserver et nyttig verktøy for å vurdere selskapets ressursbase. Mens 1P-reserver (proved) er svært sikre og 2P-reserver (proved + probable) er et mer realistisk budsjett, gir 3P-reserver et bilde av det fulle potensialet – inkludert funn som ennå ikke er boret eller ressurser som krever ny teknologi for å utvinnes.

Det er viktig å merke seg at 3P-reserver ikke er en garanti for fremtidig produksjon. Usikkerheten er større jo lenger ut i P-kjeden man beveger seg. Likevel brukes tallet ofte i verdsettelsesmodeller og i kommunikasjon med investorer for å vise vekstmuligheter.

Forstå 3P reserves

For å forstå 3P-reserver må man først kjenne til de tre underkategoriene. Proved reserves (1P) er reserver som med rimelig sikkerhet (90 % sannsynlighet) kan utvinnes under dagens økonomiske og teknologiske forhold. Probable reserves (2P) har en sannsynlighet på rundt 50 %, mens possible reserves har en lavere sannsynlighet, typisk 10 % eller mindre.

Summen av disse tre kategoriene utgjør 3P-reservene. I praksis betyr dette at 3P-reserver ofte er flere ganger større enn 1P-reserver. For et modent oljefelt på norsk sokkel kan 1P-reservene være 100 millioner fat, mens 3P-reservene kan være 300 millioner fat dersom det finnes muligheter for utvidelse eller ny teknologi.

En tabell kan tydeliggjøre forskjellene:

Hvordan fungerer 3P reserves?

3P-reserver fungerer som et mål på selskapets totale ressursgrunnlag. Når et oljeselskap offentliggjør sine reserver, følger de gjerne retningslinjer fra SEC (amerikanske børsmyndigheter) eller SPE (Society of Petroleum Engineers). I Norge er det vanlig å rapportere i henhold til SPE-standarder, og mange selskaper oppgir både 1P-, 2P- og 3P-tall i årsrapportene.

Beregningen av 3P-reserver innebærer en kombinasjon av geologiske data, produksjonshistorikk og økonomiske forutsetninger. For et felt under produksjon vil proved reserves være basert på faktisk produksjon og trykktester. Probable og possible reserves krever mer tolkning og modellering.

Et konkret eksempel: Equinor rapporterte i 2023 at deres 3P-reserver på norsk sokkel var omtrent 5,5 milliarder fat oljeekvivalenter. Til sammenligning var 1P-reservene rundt 2,1 milliarder fat. Differansen på 3,4 milliarder fat består av sannsynlige og mulige reserver som kan bli til virkelighet dersom leteaktiviteten lykkes eller teknologien forbedres.

For investorer gir 3P-reserver en pekepinn på hvor lenge selskapet kan opprettholde dagens produksjonsnivå. Dersom et selskap produserer 200 000 fat per dag og har 3P-reserver på 1 milliard fat, tilsvarer det en teoretisk levetid på nesten 14 år. Men siden ikke alle 3P-reserver blir realisert, bør man ta dette tallet med en klype salt.

Historisk bakgrunn

Systemet for klassifisering av olje- og gassreserver ble utviklet på 1900-tallet i takt med at petroleumindustrien vokste. De første standardene kom fra Society of Petroleum Engineers (SPE) og World Petroleum Council (WPC) på 1980-tallet. Målet var å skape en felles plattform for rapportering slik at investorer kunne sammenligne selskaper på tvers av land.

I Norge har Oljedirektoratet (nå Olje- og energidepartementet) lenge hatt egne retningslinjer for ressursregnskap. Norske selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi følger imidlertid internasjonale standarder for å kunne noteres på børser i New York og London. 3P-begrepet ble dermed vanlig i norske rapporter fra 1990-tallet og utover.

Finanskrisen i 2008 førte til økt fokus på reservenes pålitelighet. Flere selskaper ble kritisert for å overdrive 3P-tallene, noe som førte til strengere krav til dokumentasjon. I dag må selskaper som er børsnotert i USA følge SECs regelverk, som i stor grad kun anerkjenner 1P-reserver. Men for investorer som ønsker et bredere bilde, er 3P-tallene fortsatt nyttige, spesielt i sektoranalyser og fusjoner.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk oljeselskap, «Norsk Petroleumsinvestor AS» (NPI). Selskapet har et modent felt i Nordsjøen og flere leteområder i Barentshavet. I årsrapporten for 2024 oppgir NPI følgende reserver:

• Proved (1P): 150 millioner fat
• Probable: 100 millioner fat
• Possible: 200 millioner fat
• Sum 3P: 450 millioner fat

Dersom NPI produserer 50 000 fat per dag, tilsvarer 1P-reservene en levetid på 8,2 år (150 mill / 50 000 / 365). 3P-reservene gir en teoretisk levetid på over 24 år. En investor som vurderer å kjøpe aksjer i NPI, bør spørre seg: Hvor sannsynlig er det at de mulige reservene blir realisert? Har selskapet en plan for utbygging? Hva er kostnadene?

For å illustrere usikkerheten kan vi se på en enkel graf over sannsynlighetsfordeling:

``` Sannsynlighet (prosent) | 90% ---- 1P (150 mill fat) | 50% ---- 2P (250 mill fat) | 10% ---- 3P (450 mill fat) | +---------------------------------- Fat (millioner) ```

Grafen viser at jo høyere reserveanslag, desto lavere sannsynlighet. En klok investor vil derfor legge mer vekt på 2P-reserver enn 3P-reserver i sin grunnanalyse, men bruke 3P-reserver til å vurdere oppsidepotensialet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et helhetlig bilde av selskapets ressursbase, inkludert vekstmuligheter.
• Nyttig for sammenligning av selskaper med ulik modenhet i porteføljen.
• Kan indikere hvor mye selskapet kan vokse gjennom leting og teknologiutvikling.
• Brukes ofte i verdsettelsesmodeller for å beregne netto nåverdi av fremtidig produksjon.

Ulemper:

• Høy usikkerhet – possible reserves kan være basert på svært spekulative data.
• Risiko for overoptimisme fra selskapsledelsen, spesielt i perioder med høy oljepris.
• Ikke alle børsregulatorer anerkjenner 3P-reserver, noe som kan skape forvirring.
• Krever god forståelse av geologi og økonomi for å tolkes riktig.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at 3P-reserver er det samme som totale ressurser. I virkeligheten inkluderer 3P-reserver kun det som med en viss sannsynlighet kan utvinnes kommersielt. Ressurser som ikke er teknisk eller økonomisk utvinnbare, som olje i skifer eller svært dype felt, regnes ikke som reserver.

En annen misforståelse er at 3P-reserver kan legges sammen med produksjonstall uten videre. Siden reservene oppgis i fat oljeekvivalenter, må man ta hensyn til at produksjonen reduserer reservene over tid. Derfor bruker man ofte begrepet «reserve replacement ratio» for å se om selskapet erstatter det det produserer.

Noen investorer tror også at 3P-reserver er et mål på selskapets markedsverdi. Det stemmer ikke. Verdien avhenger av oljepris, kostnader, tidshorisont og risiko. To selskaper med like store 3P-reserver kan ha helt forskjellig verdi dersom det ene har lave utvinningskostnader og det andre høye.

Oppsummering

3P-reserver er et sentralt begrep for investorer i olje- og gassaksjer, spesielt på Oslo Børs hvor mange selskaper har store ressurser på norsk sokkel. Summen av proved, probable og possible reserves gir et optimistisk anslag på hvor mye olje og gass selskapet kan utvinne. Tallet er nyttig for å vurdere langsiktig vekstpotensial, men må tolkes med forsiktighet på grunn av høy usikkerhet.

For å bruke 3P-reserver i praksis bør du sammenligne dem med selskapets produksjonstakt, letekostnader og historiske evne til å oppgradere reserver. Husk også å se på 1P- og 2P-tallene for å få et mer realistisk bilde. Med denne kunnskapen kan du stille bedre spørsmål når du leser kvartalsrapporter og børsmeldinger.

Til syvende og sist er 3P-reserver et verktøy – ikke en fasit. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som netto nåverdi, gjeld og kontantstrøm for å ta mer informerte investeringsbeslutninger.